Notater: Stinas etterkommere (og andre forbindelser)

Notater

Treff 51 til 100 av 176

#	Notater	Linket til
51	Frans de Brun s. 74: blev gift i Overhalla	Jonsdotterr, Elin (I712)
52	Frans de Brun s. 74: g.m. 5b Olof Pålsson i Bjørkvatnet, se honom, var piga i Bjørkvatnet hos Aron Jonsson i 1764. Märet og Olof Pålsson var søskenbarn. De hadde 9 barn.	Jonsdotter, Märet (I713)
53	Frans de Brun s. 74: Levde hele sitt liv i Frostviken. 1823 kallad nyb. Var i Linnäset, som tilsamman med Bränna utgjorde Frostviken JR 1804-R 1809 och 1820 28/9. G.m. Kerstin Aronsdotter f 1766, først hos mannen under dennes livstid sedan hos sonen Jonas tills hon dør 1745 5/2.	Jonsson, Olof (I716)
54	FRans de Brun s. 74: Piga i Lie 1774. Blev gift i Limingen i Norge. Torde ej forvekslas med 15f (Brita f. 1752)	Jonsdotter, Brita (I792)
55	Frans de Brun s. 74: Pige i Mon hos Per Olofsson 1764	Jonsdodtter, Brita (I714)
56	Frans de Brun s. 77: Kvar i føreldrahemmet 1788 22/6, gift i Nordli Norge	Jonsdotter, Ingeborg (I718)
57	Frans de Brun s. 77: Kvar i føreldrahemmet i Frostviken 1788 22/6. Gift i Nordli i Norge.	Jonsdotter, Sara (I717)
58	Frans de Brun side 72: fanns i Frostviken til sin død R 1802. G.m. Kerstin Fredriksdatter fr. Nordli, f. 1742, som flyttad till Frostviken føre 1771 3/9, då . ... Han levde i Frostviken till sin død 1832. Barnen voro 15 a 1-4 Gift med sitt søskenbarn.	Jonsson, Pär (I711)
59	Fredrik hadde før vært bruker av Krossgarden et par år. Aun fikk han som pantegods. Da han i 1647 ble krevd for en omframskatt sang han ut. Var trassig og motvillig skrev fogden. På slutten av sin brukertid hadde han sønnen Jørgen som medbruker. (Snåsaboka s. 225)	Jørgensen, Fredrik (I1003)
60	Fredrik Hansen Finnsås var første skolemester i Snåsa, jfr. Snåsaboka bd. 1, s. 318 og bd 4 s. 346	Hansen Finnsås, Fredrik (I1177)
61	FT 1801 Ved Daniellas dåp er det 5 faddere: OLe Bertelsen Åsen Lars Larsen Kjerstad Maria Ingebrigsdatter Kjevl Ana Gundersdatter Åsen Beret Bertelsdatter (FT 1801 Åsen) Ingen fra barnefaren Nicolais familie var faddere.	Danielsdatter, Stina (I1)
62	Ft 1801 Helbostad. Kone i første ægteskab.	Johansdatter, Berethe (I1235)
63	Ft 1801 Helbostad. Mand i andet egteskab Husmand med jord.	Familie: Aage Olsen Helbostad / Berethe Johansdatter (F355)
64	FT 1801 Snåsa: Daniel Danielsen, Heimveg 32 år; hustru Martha Olsdatter 32 år ; Ole Danielsen 2 år, deres sønn. Mini Snåsa 1797 (# 11) Trovelser: Jamt-Dreng Daniel Danielsen Åsen og Ditto pige (=Jamt) Marith Olsdatter adresse ibid (Åsen). Spons: Jacob Berg Ole ?? Jacob Eriksen Berg er kirkeverge og bor på Berg. Fødte og døbte 1798 (#33) Ole født 20 Sept Parent Daniel Danielsen, Marith Olsdatter. Faddere er: 1 uleselig, 2 John Heimvegsåsen (Mariths bror), 3 Nils T(ølløv) Dahle (Dæli), Marith Jonsdatter Åsen, 5 Berthe Ingebr: resten uleselig. Etter FT 1801 er Daniel nevnt i kildene i forbindelse med dåp og koinfirmasjon av barna og i Bygdebok for Nærøy, se bind 3 s. 323 Horven Legg merke til at adresse Til Daniel og Marith ved trolovelsen er Åsen Av 5 faddere til Stinas barn Daniela har 4 tilhørighet til Åsen og 1 til Kjevli som er nabogård. (Se også notat under Stina.) Det er en klar tilhørighet til Åsen. Det er mulig at Daniel kom til Snåsa med den 10 år yngre søsteren og at Stina Bodde på Åsen før hun fikk seg tjeneste hos Buttolf Berg, se FT 1801. Svigerfaren og familien hans omtalt i Bygdebok for Snåsa, brukerhistorien, side 154. Se notat om Ole Olsen d.e. Sønnen Ole Olsen Heimvegsåsen var kjent rosemaler. Han er omtalt i "Norsk kunstnerleksikon" se denne.	Danielsen, Daniel (I533)
65	FT 1891: Wilhelm (13 år). Gjetergutt på Kvernmo (Aafors tellingskrets, Foldereid). Mini Kolvereid 1893: Wilhelm konfirmert. Bopel Kvernmo. Kunnskap: "Nesten meget godt". FT 1900: Wilhelm (22 år). Bor på Knutaasen i Leka herred (Matr.nr 42, bnr 1,Gravik). Tømmermann og snedker. Denne oppføringen er interessant. Husstanden består av to familier. 001 er Ingebrigt Karl Pedersen, f. 1844 i Eid i Nordfjord, Gaardbruker Bygselmand snedker. I husstand nr 2 er husfar 006 Kristian Kjeldsen f. 1828 i Grong. Føderaadsmann og bødker. Han er gift med 007 Jette f. 1841 i Leka herred. I husstanden er også 008 Kjeld Kristiansen, husfarens far født 1806 i Grong. Wilhelm er 009. Til sist 010 Otilie Kristiansdatter, husfarens datter, syerske f 1878 i Leka herred. Her er en forbindelse til Grong. Hvem var familien Kjeldsen? (Se Nærøy bygdebok IV s. 551-553.) Det er trolig her på Knutåsen at Wilhelm har gått sine læreår i snekkerfaget. Gamlefar Kjell var en kjent tømmermann og taksmann i distriktet. Ingebrigt Pedersen, svigersønn til Christian, er snekker han også. Og Christian selv står oppført som bødker. Kjell kom fra Kjeldmoen ved Tunnsjøelva i nåværende Namsskogan. Gården ble på den tid kalt for Grøndalen. Moren hans kom fra Åsmulen - en fjellgård nord for Harran - og var søster til den legendariske skiløperen Lars Åsmulen. Kjell ble døpt i Gløshaug kirke i januar 1806 og i kirkeboken står at han var hjemmedøpt av nettopp Lars Åsmulen - det må vært høst/vinter 1805. En vet jo ikke hvor mye Wilhelm hadde fått overført av kunnskap (og/eller myter) om sin oldemor Stina, men et scenario er at hun hadde sin opprinnelse i den samiske befolknningen i traktene omkring Limingen og Tunnsjøen. Det er jo tenkelig at Wilhelm har fått næring til disse mytene fra Kjell som måtte være vel kjent med den samiske befolkningen i området rundt Tunnsjøen og Limingen. FT 1910: Vilhelm Strøm (født 1878-01-11 i Kolvereid) ugift, tjenestedreng hos gårdbruker og handelsmann Johs. O Sem på Leir i Grong. Mini Grong 1911: 24 Okt viet Wilhelm Strøm og Margrethe Johnsdatter Valskrå. (I FT 1910 var Margrethe innlagt Namdal sykehus i Vemundvik (Namsos). Hun dør 24 Mai 1914, i kirkeboken er anført årsak: nyresykdom.) FT 1920: Wilhelm Andreas Alexandersen Strøm (42 år) Sivilstand: e (enkemann). Yrke: Tømmermand & Gaardsarbeider. Bor: Jørum, Vilhelmstua. Nå er moren Mine registrert boende hos Wilhelm: yrke: Husmor (66 år).	Aleksandersen (Strøm), Wilhelm Andreas (I46)
66	Fødsel - se skifte etter faren Peder Einarsen Totsås 1756. Inderøy skifteprotokoll nr9, fol. 399b. Dorte var den gang 15 år, dvs født 1741 Snåsa kirkebok, begravelser 1814. Kårenke Dordi Persd. Quelien 73 år.	Pedersdatter Totsås, Dorte (I574)
67	Første bruker på Bratland er i søknad om å få bygge kirke i Nordli 1632 kalt "Rollf", men i koppskattregnskapet fra 1645 "Roland". Ikke oppført i sogneprestens manntall 1665 og er sannsynligvis død på den tid.	Bratland, Roland d.e. (I1036)
68	Grong kirkebok, Rørvik og Trones, Trones kapellkirke. Døde 1843 (se under døde 1844) Enken Herith Olsdatter Lassemoen 74 år.	Olsdatter Heimvegåsen, Marit (I534)
69	Håkon var eier av Nyheim, bnr 7 under Kongsmoen, gnr 15 i Foldereid. (Nærøy bygdebok bind 1 (Foldereid, side 546.)	Aune, Håkon Edmund (I395)
70	Han ble døpt Anton Dahl etter morfaren. Som voksen tok han mellomnavnet Dahl til etternavn.	(Olafsen) Dahl, Anton (I54)
71	Hannas far var Lorents Sæter, Gutvik.	Sæter, Hanna Margrethe (I184)
72	Hans og Anne innført gift i 1757 (Kilde "Vielser i Harran" Grong historielag.)	Rolandsen Fiskum, Hans (I873)
73	Henrik kom fra "Reinfjord lille" i Brønnøy (ved Berg - før 1859 tilhørte gården Sømna herred. En kan følge familien hans der et stykke bakover i tid, jfr Brønnøy gård og Slekt bind I. Første dokumentasjon om ham og Maria er lysninger og ektevielse i kirkeboken på Vik 1813 og 1814 (de giftet seg 1. januar 1814). Han har da bosted Steinsøyholmen (under Stein på Sømna) og som var hjemplassen til Maria etter at hennes familie kom dit fra Våg i 1796. Muligens kom Henrik og Maria til Leka ikke lenge etter at giftet seg i 1814. Broren til Maria, Jens Olsen, må ha flyttet til Leka før 1817 for det året gifter han seg på Sømna og har da bostedsadresse Leknes og sønnen (til Jens) Nils Cristian blir født på Leknes i november det året. Henrik og Maria fikk en datter samme året som de giftet seg og som ble med til Leka. Jeg har ikke greid å spore henne senere. Foreldrene til Maria - Ole og Doret -flyttet til Leka rundt 1820. Ole Jensen døde på Leknes i 1847. I ministerialboken for Leka sogn er Henrik oppført død i november 1847, men det er nok jordpåkastelsen som er datert slik i og med at han er oppført i kirkeboken tidlig på året. Mest sannsynlig død 20 Nov 1846. Se ellers Sømna Gård og Slekt, b II under Ole Jensen (svigerfaren), side 278.	Pedersen, Henrik (I158)
74	I 1749 tok han opp et lån på 32 rd hos sønnen Ola Røttesmo i Overhalla mot pant i gården mest etter 8 rd som broren Lorents hadde stående inne som arv i gården, I 1754 fikk han et nytt lån på 22 rd fra Peder Tostrup med høyere prioritet. (Kilde Snåsaboka s 44 og 45.)	Ingebrigtsen Berg, Ola (I938)
75	I 1774 flytter Hans Eriksen og Lisbeth Pedersdatter fra Bjørkvatnet til Kvemoen. Det året kjøper Hans rydningsretten og husene på Kvemoen Thomas Bentsen, bror til Hans og Lars Bentsen på Kveli. (Se Tingbok Inderøen 1774)	Eriksen Kvemoen, Hans (I707)
76	I 1790 var det skifte etter Peder Rolandsen og hustru Margrethe Olsdatter som begge døde det året på Aurstadmoen under Aurstad. De hadde ikke livsarvinger og arven gikk til 1) bror Paul Rolandsen - død og dennes barn 2) søster Berete Rolandsdatter - død og hennes baren 3) Lisbeth Rolandsdatter - død og hennes barn.	Rolandsen Aurstad, Paul (I1189)
77	I bygdeboka (Lømoen, Foldereid Gnr 7 bnr 16) oppgitt at flere av barna flyttet til østlandet. Det er trolig at Elen Margrethe fulgte med dit og døde der et sted.	Petersdatter (Ludvigsen), Elen Margrethe (I18)
78	I etterkant av rettsaken mot drapsmannen Einar Einarsen Lutternes (aka Einar Eidet) ble en rekke personer i Nordli gitt bøter for å ha gitt Einar husly mens han var bortrømt fra arresten på Snåsa. Peder Jørgensen var den som fikk den største boten og her sier rettsreferatet fra 1706 at han var gift med med søster til Einar Lutternes. Dersom en ser på oppkallingsreglene (fornavnene) er det sannsynlig at hans tredje kone var datter til Fredrik Fredriksen på Leirbakken og at hans første kone var søster til Einar Einarsen.	Fredriksdatter Leirbakk, NN (I643)
79	I folketelling 1801 er Morten Jonsen f. ca 1748 og enke Maren Olsdatter f. ca 1728 registrert på Moa, Harran. Bygdeboka for Grong (se Harran) har ikke andre husmenn registrert på Moa i 1801, jfr s. 236. Den "gamle" bygdeboka for Grong, Harran, Namskogan og Røyrvik sier at Maren hadde vært gift med Elling Olsen Moa som var bruker på Moa. Han døde som kårmann i 1783, var da 87 år. Han og Maren hadde ikke barn og boet ble skiftet med halvparten til Maren og resten fordelt mellom familiene til tre brødre og en søster. Det er rimelig å tro at Maren overtok vilkårene for kåret og bodde på plassen, og gården Moa hadde fått nye brukere. Hun giftet seg med Morten i 1788 som senere (FT 1801) er beskrevet som husmann med jord. Da Maren i sin tid døde var ikke lenger vilkårene for Morten som bygsler av plassen til stede og han måtte flytte. (I følge ministerialboken for Overhalden prestegjeld er Maren 84 år når hun døde i 1809 (f ca 1725).	Johnsen Moa, Morten (I6)
80	I FT 1910 var Margrethe innlagt på Namdal sykehus da tellingen ble tatt. Kirkebok dåp (Mini) skriver at hun ble født 21 Mar 1880. FT 1910 og kirkebok begravelse (Mini) skriver 8 Apr 1880.	Familie: Wilhelm Andreas Aleksandersen (Strøm) / Margrethe Johnsdatter Waldskraa (F71)
81	I justisdepartementets brev av 14. november 1972 fikk Sigurd tillatelse til å bruke navnet Salhus i stedet for Simonsen	Simonsen Salhus, Sigurd Berg (I451)
82	I matrikkelutkastet 1723 for Helbostad Høylandet er en Peder Helbostad selveier for en gård part. Kan være en ung Peder Rolandsen. (Kilde: Bygdebok Høylandet 1 s. 22.) Peder bygsler Aunet i Harran fra 1744 til 1771. Var da gift med Karen Bårdsdatter som døde barnløs i 1771. Hun var enke etter Ole Olsen Aunet som bygslet gården fra 1728 og han igjen hadde overtatt bygselen fra far sin som satt det fra 1701. (Martin Bjerken, Grongboka - Aunet s.583.) Etter dette gifter Peder seg med Margrethe Olsdatter og får kår av broren Paul på plassen Aurstadmoen under Aurstad (Urstad) i Harran.	Rolandsen Aurstadmoen, Peder (I863)
83	I rentekammerets prøvematrikkel 1723 er "Jacob Olsen" en av to brukere på Bratland. Den andre er Jens Arntsen. Det er ganske sikkert at "Jacob Olsen" er feilskriving for Jacob Joensen. I januar 1767 var det skifte etter kårmann Jacob Joensen Bratland, "død noen tid forhen i fjeldet". Kårmannen kan ha vært født omkring 1700 og er vel den som i 1723 sitter på den ene parten av Bratland. Det stemmer bedre med kontinuiteten på gården. (Det framgår også fra bygdeboka for Nordli s. 115 at barna som der er tillagt "Jacob Olsen", vitterlig er barna til Jacob Joensen, jfr. skiftet (Inderøy skifteprotokoll nr. 10 fol. 865b.) Den som overtar Bratland er sønnen Joen Jacobsen Bratland (1723-1800). Datteren Bergithe (Beret) Jacobsdatter f. 1729 blir gift i 1752 med Ivar Jensen Bratland f. 1720 - Ivar Jensen var sønn til den andre brukeren på gården i 1723 - Jens Arntsen.(Skavland, Jämten s. 126) Eric Jacobsen er gift og bor i Overhalden prestegjeld. Sara er ugift, bor hjemme og hjelper "moderen". Lars Skjelbred var formynder hvilket fastslår en slektsrelasjon.	Joensen Bratland, Jacob (I1026)
84	I skifte etter faren i 1738 er Lars oppgitt å være myndig og tredje eldste bror. Det vil si at han må være fylt 25 år og følgelig født ca. 1713. Det er samme alder som er beregnet for boren Joen d.e.	Olsen Leirbakk, Lars (I725)
85	I sogneprestens manntall 1664-1666 er "Povel" oppført som bruker på Bratland - 30 år gammel.	Rolandsen Bratland, Klokker Paul (I1038)
86	I sogneprestens mantall 1664-1666 er Joen bruker av halve Bratland og 32 år. Broren Paul bruker av den andre halvparten - 30 år. I koppskattregnskapet for 1645 er Joen oppført - han burde da ha fyllt 15 år for å være skatteobjekt - altså født ca 1630.	Rolandsen Bratland, Jon (I1034)
87	Inderøy skifteprotokoll nr. 1 (1689-98) fol. 56-57b	Rolandsen Heimveg, Abraham (I1013)
88	Inderøy tingbok 1775 om Østre Quemoen: ".... Den første som paa denne Pladz Lagde Hand til nu værende Opsidere fornevnte Hans Erichsen i aaret 1774, Har felleds udmark med hans naboe Peder Olsen og som gaar i alle fornevnte Merker og Fiske Vande for det halve"	Bentsen Vestnor, Thomas (I580)
89	Inderøyas justisprotokoll 1693 : "Roland Joensen lod læse sin bøxelsædel paa en Kgl. maits. gaard part, kaldet Sandwigen i Nordly..... som Peder Einersen ham opladt hafuer." I Mantallet 1701 står både Peder og Roland nevnt under Sandwig. I 1706 er begge innstevnet som tingsvitner i en straffesak.	Jonsen Sandvik, Roland (I858)
90	Ingara Margrethe og mannen kom til Namsos.	Familie: Reidar Johansen / Ingara Margrethe Aune (F120)
91	Jens og Doret bodde først på Våg i Sømna hvor Jens d.y. og Maria ble født. I 1796 flyttet de til Steinsøyholmen. Rundt 1820 flytter de igjen - denne gangen til Leka. (Se under Maria Olsdatter.) I ministerialboken Leka vedr. begravelsen er Jens oppført som "enkemand, kårmand" på Leknes. (Det stiller spørsmålet : kårmann hvor? Det kan ha vært Leknesmoen og at han og svigersønnen har overtatt sammen og at Jens har fått kår der.) Sømna Gård og slekt II s 287 skriver at Jens og kona Dordi flyttet til Leka rundt 1820 "hvor barna var gifte". FT 1801: Ole Jensen 40 år. Han første gang gift. Jordløs husmann, ernærer seg av sjøbruk.(Se for øvrig notat under Doret.)	Jensen, Ole (I164)
92	Jfr. Martin Bjerken, Grong bygdebok Elstad s. 529-535	Jakobsen Elstad, Nils (I1171)
93	Joen har varierende fødselsår i kildene. Til Schnitlers eksaminasjon i 1742 oppgir han å være 28 år - født ca 1714. For Schnitlers vitner har en holdt seg til opgitte data.	Olsen Leirbakk, Joen d.e. (I710)
94	Johan Tobiassen en av fadderene	Antonsdatter (Aleksandersen), Anna Marie (I36)
95	John Johnsen søker 1793 om å få kjøpe Kvemoen østre av Hans Eriksen. Det henger nok sammen med at stedøtrene Marit og Elin "følger med på lasset". John Johnsen gifter seg første gang med Marit Pålsdatter Bjørkvatnet og får fem barn med henne. Marit døde i 1800, da er det skifte etter henne. John gifter seg med søsteren Elin Pålsdatter Bjørkvatnet.	Johnsen, John (I807)
96	Jordfestet i 1902, dødsårsak "nervefeber". (Tyfoidfeber - på den tid også kalt "nervefeber" er en infeksjonssykdom forårsaket av Salmonella Typhi. Reservoaret alltid menneske - mat eller drikke forurenset av urin og/eller avføring.Nå ikke vanlig i Norge, men finnes fortsatt i utviklingsland.)	Jensen, Johan Olaus (I100)
97	Kan være datter til Arnt Nielsen Jule og søster til Daniel Jules første kone.	Arntsdatter, Kirsten (I656)
98	Karen var stevnet mistenkt for fosterfordrivelse med kvikksølv. Saken gikk for Snåsa tingrett i tre vendinger i 1702 og 1703. Retten kunne ikke bevise fosterfordrivelsen, men hun hadde vedgått utuktig omgang med en gift mann. For det ble hun dømt til gapestokk før og etter en kirkeprediken i Sørli. Kilde Inderøy fogderis tingbok 7.juli 1702 fol 86b, 14. oktober 1702 fol 104b og 20.mars 1703 fol 123. Under rettsaken kom det fram at hun hadde en søster Berit, her antatt gift med Peder Jørgensen Skjelbred	Familie: Fredrik Fredriksen Leirbakk / NN fru Fredriksen Leirbakk (F218)
99	Kilde: Fødsel - Harran sogns kirkebok 1706-1748. Han ble konfirmert i 1752. Det var skifte etter Jon og kona Karan Johansdatter i 1771. (Namdal skifteprotokoll nr 11 (1768-1775) fol. 182b)	Joensen d.e. Ness, Ole (I1264)
100	Kilde: Harran sogns kirkebok 1706-1748	Joensen Ness, Ingebrigt (I1263)

Notater

Linket til

Frans de Brun s. 74: blev gift i Overhalla

Frans de Brun s. 74: g.m. 5b Olof Pålsson i Bjørkvatnet, se honom, var piga i Bjørkvatnet hos Aron Jonsson i 1764.

Märet og Olof Pålsson var søskenbarn. De hadde 9 barn.

Jonsdotter, Märet (I713)

Frans de Brun s. 74: Levde hele sitt liv i Frostviken. 1823 kallad nyb. Var i Linnäset, som tilsamman med Bränna utgjorde Frostviken JR 1804-R 1809 och 1820 28/9. G.m. Kerstin Aronsdotter f 1766, først hos mannen under dennes livstid sedan hos sonen Jonas tills hon dør 1745 5/2.

Jonsson, Olof (I716)

FRans de Brun s. 74: Piga i Lie 1774. Blev gift i Limingen i Norge. Torde ej forvekslas med 15f (Brita f. 1752)

Jonsdotter, Brita (I792)

Frans de Brun s. 74: Pige i Mon hos Per Olofsson 1764

Jonsdodtter, Brita (I714)

Frans de Brun s. 77: Kvar i føreldrahemmet 1788 22/6, gift i Nordli Norge

Jonsdotter, Ingeborg (I718)

Frans de Brun s. 77: Kvar i føreldrahemmet i Frostviken 1788 22/6. Gift i Nordli i Norge.

Jonsdotter, Sara (I717)

Frans de Brun side 72: fanns i Frostviken til sin død R 1802. G.m. Kerstin Fredriksdatter fr. Nordli, f. 1742, som flyttad till Frostviken føre 1771 3/9, då . ... Han levde i Frostviken till sin død 1832. Barnen voro 15 a 1-4

Gift med sitt søskenbarn.

Jonsson, Pär (I711)

Fredrik hadde før vært bruker av Krossgarden et par år. Aun fikk han som pantegods. Da han i 1647 ble krevd for en omframskatt sang han ut. Var trassig og motvillig skrev fogden. På slutten av sin brukertid hadde han sønnen Jørgen som medbruker. (Snåsaboka s. 225)

Jørgensen, Fredrik (I1003)

Fredrik Hansen Finnsås var første skolemester i Snåsa, jfr. Snåsaboka bd. 1, s. 318 og bd 4 s. 346

Hansen Finnsås, Fredrik (I1177)

FT 1801

Ved Daniellas dåp er det 5 faddere:
OLe Bertelsen Åsen
Lars Larsen Kjerstad
Maria Ingebrigsdatter Kjevl
Ana Gundersdatter Åsen
Beret Bertelsdatter (FT 1801 Åsen)

Ingen fra barnefaren Nicolais familie var faddere.

Danielsdatter, Stina (I1)

Ft 1801 Helbostad. Kone i første ægteskab.

Johansdatter, Berethe (I1235)

Ft 1801 Helbostad. Mand i andet egteskab Husmand med jord.

Familie: Aage Olsen Helbostad / Berethe Johansdatter (F355)

FT 1801 Snåsa: Daniel Danielsen, Heimveg 32 år; hustru Martha Olsdatter 32 år ; Ole Danielsen 2 år, deres sønn.

Mini Snåsa 1797 (# 11) Trovelser: Jamt-Dreng Daniel Danielsen Åsen og Ditto pige (=Jamt) Marith Olsdatter adresse ibid (Åsen). Spons: Jacob Berg Ole ?? Jacob Eriksen Berg er kirkeverge og bor på Berg.

Fødte og døbte 1798 (#33) Ole født 20 Sept Parent Daniel Danielsen, Marith Olsdatter. Faddere er: 1 uleselig, 2 John Heimvegsåsen (Mariths bror), 3 Nils T(ølløv) Dahle (Dæli), Marith Jonsdatter Åsen, 5 Berthe Ingebr: resten uleselig.

Etter FT 1801 er Daniel nevnt i kildene i forbindelse med dåp og koinfirmasjon av barna og i Bygdebok for Nærøy, se bind 3 s. 323 Horven

Legg merke til at adresse Til Daniel og Marith ved trolovelsen er Åsen Av 5 faddere til Stinas barn Daniela har 4 tilhørighet til Åsen og 1 til Kjevli som er nabogård. (Se også notat under Stina.) Det er en klar tilhørighet til Åsen. Det er mulig at Daniel kom til Snåsa med den 10 år yngre søsteren og at Stina Bodde på Åsen før hun fikk seg tjeneste hos Buttolf Berg, se FT 1801.

Svigerfaren og familien hans omtalt i Bygdebok for Snåsa, brukerhistorien, side 154. Se notat om Ole Olsen d.e.
Sønnen Ole Olsen Heimvegsåsen var kjent rosemaler. Han er omtalt i "Norsk kunstnerleksikon" se denne.

Danielsen, Daniel (I533)

FT 1891: Wilhelm (13 år). Gjetergutt på Kvernmo (Aafors tellingskrets, Foldereid).

Mini Kolvereid 1893: Wilhelm konfirmert. Bopel Kvernmo. Kunnskap: "Nesten meget godt".

FT 1900: Wilhelm (22 år). Bor på Knutaasen i Leka herred (Matr.nr 42, bnr 1,Gravik). Tømmermann og snedker.
Denne oppføringen er interessant. Husstanden består av to familier. 001 er Ingebrigt Karl Pedersen, f. 1844 i Eid i Nordfjord, Gaardbruker Bygselmand snedker.
I husstand nr 2 er husfar 006 Kristian Kjeldsen f. 1828 i Grong. Føderaadsmann og bødker. Han er gift med 007 Jette f. 1841 i Leka herred. I husstanden er også 008 Kjeld Kristiansen, husfarens far født 1806 i Grong. Wilhelm er 009. Til sist 010 Otilie Kristiansdatter, husfarens datter, syerske f 1878 i Leka herred.
Her er en forbindelse til Grong. Hvem var familien Kjeldsen? (Se Nærøy bygdebok IV s. 551-553.)
Det er trolig her på Knutåsen at Wilhelm har gått sine læreår i snekkerfaget. Gamlefar Kjell var en kjent tømmermann og taksmann i distriktet. Ingebrigt Pedersen, svigersønn til Christian, er snekker han også. Og Christian selv står oppført som bødker. Kjell kom fra Kjeldmoen ved Tunnsjøelva i nåværende Namsskogan. Gården ble på den tid kalt for Grøndalen. Moren hans kom fra Åsmulen - en fjellgård nord for Harran - og var søster til den legendariske skiløperen Lars Åsmulen. Kjell ble døpt i Gløshaug kirke i januar 1806 og i kirkeboken står at han var hjemmedøpt av nettopp Lars Åsmulen - det må vært høst/vinter 1805. En vet jo ikke hvor mye Wilhelm hadde fått overført av kunnskap (og/eller myter) om sin oldemor Stina, men et scenario er at hun hadde sin opprinnelse i den samiske befolknningen i traktene omkring Limingen og Tunnsjøen. Det er jo tenkelig at Wilhelm har fått næring til disse mytene fra Kjell som måtte være vel kjent med den samiske befolkningen i området rundt Tunnsjøen og Limingen.

FT 1910: Vilhelm Strøm (født 1878-01-11 i Kolvereid) ugift, tjenestedreng hos gårdbruker og handelsmann Johs. O Sem på Leir i Grong.

Mini Grong 1911: 24 Okt viet Wilhelm Strøm og Margrethe Johnsdatter Valskrå. (I FT 1910 var Margrethe innlagt Namdal sykehus i Vemundvik (Namsos). Hun dør 24 Mai 1914, i kirkeboken er anført årsak: nyresykdom.)

FT 1920: Wilhelm Andreas Alexandersen Strøm (42 år) Sivilstand: e (enkemann). Yrke: Tømmermand & Gaardsarbeider. Bor: Jørum, Vilhelmstua. Nå er moren Mine registrert boende hos Wilhelm: yrke: Husmor (66 år).

Aleksandersen (Strøm), Wilhelm Andreas (I46)

Fødsel - se skifte etter faren Peder Einarsen Totsås 1756. Inderøy skifteprotokoll nr9, fol. 399b. Dorte var den gang 15 år, dvs født 1741
Snåsa kirkebok, begravelser 1814. Kårenke Dordi Persd. Quelien 73 år.

Pedersdatter Totsås, Dorte (I574)

Første bruker på Bratland er i søknad om å få bygge kirke i Nordli 1632 kalt "Rollf", men i koppskattregnskapet fra 1645 "Roland". Ikke oppført i sogneprestens manntall 1665 og er sannsynligvis død på den tid.

Bratland, Roland d.e. (I1036)

Grong kirkebok, Rørvik og Trones, Trones kapellkirke. Døde 1843 (se under døde 1844) Enken Herith Olsdatter Lassemoen 74 år.

Olsdatter Heimvegåsen, Marit (I534)

Håkon var eier av Nyheim, bnr 7 under Kongsmoen, gnr 15 i Foldereid. (Nærøy bygdebok bind 1 (Foldereid, side 546.)

Aune, Håkon Edmund (I395)

Han ble døpt Anton Dahl etter morfaren. Som voksen tok han mellomnavnet Dahl til etternavn.

(Olafsen) Dahl, Anton (I54)

Hannas far var Lorents Sæter, Gutvik.

Sæter, Hanna Margrethe (I184)

Hans og Anne innført gift i 1757 (Kilde "Vielser i Harran" Grong historielag.)

Rolandsen Fiskum, Hans (I873)

Henrik kom fra "Reinfjord lille" i Brønnøy (ved Berg - før 1859 tilhørte gården Sømna herred. En kan følge familien hans der et stykke bakover i tid, jfr Brønnøy gård og Slekt bind I. Første dokumentasjon om ham og Maria er lysninger og ektevielse i kirkeboken på Vik 1813 og 1814 (de giftet seg 1. januar 1814). Han har da bosted Steinsøyholmen (under Stein på Sømna) og som var hjemplassen til Maria etter at hennes familie kom dit fra Våg i 1796.
Muligens kom Henrik og Maria til Leka ikke lenge etter at giftet seg i 1814. Broren til Maria, Jens Olsen, må ha flyttet til Leka før 1817 for det året gifter han seg på Sømna og har da bostedsadresse Leknes og sønnen (til Jens) Nils Cristian blir født på Leknes i november det året. Henrik og Maria fikk en datter samme året som de giftet seg og som ble med til Leka. Jeg har ikke greid å spore henne senere.
Foreldrene til Maria - Ole og Doret -flyttet til Leka rundt 1820. Ole Jensen døde på Leknes i 1847.
I ministerialboken for Leka sogn er Henrik oppført død i november 1847, men det er nok jordpåkastelsen som er datert slik i og med at han er oppført i kirkeboken tidlig på året. Mest sannsynlig død 20 Nov 1846.
Se ellers Sømna Gård og Slekt, b II under Ole Jensen (svigerfaren), side 278.

Pedersen, Henrik (I158)

I 1749 tok han opp et lån på 32 rd hos sønnen Ola Røttesmo i Overhalla mot pant i gården mest etter 8 rd som broren Lorents hadde stående inne som arv i gården, I 1754 fikk han et nytt lån på 22 rd fra Peder Tostrup med høyere prioritet. (Kilde Snåsaboka s 44 og 45.)

Ingebrigtsen Berg, Ola (I938)

I 1774 flytter Hans Eriksen og Lisbeth Pedersdatter fra Bjørkvatnet til Kvemoen. Det året kjøper Hans rydningsretten og husene på Kvemoen Thomas Bentsen, bror til Hans og Lars Bentsen på Kveli. (Se Tingbok Inderøen 1774)

Eriksen Kvemoen, Hans (I707)

I 1790 var det skifte etter Peder Rolandsen og hustru Margrethe Olsdatter som begge døde det året på Aurstadmoen under Aurstad. De hadde ikke livsarvinger og arven gikk til 1) bror Paul Rolandsen - død og dennes barn 2) søster Berete Rolandsdatter - død og hennes baren 3) Lisbeth Rolandsdatter - død og hennes barn.

Rolandsen Aurstad, Paul (I1189)

I bygdeboka (Lømoen, Foldereid Gnr 7 bnr 16) oppgitt at flere av barna flyttet til østlandet. Det er trolig at Elen Margrethe fulgte med dit og døde der et sted.

Petersdatter (Ludvigsen), Elen Margrethe (I18)

I etterkant av rettsaken mot drapsmannen Einar Einarsen Lutternes (aka Einar Eidet) ble en rekke personer i Nordli gitt bøter for å ha gitt Einar husly mens han var bortrømt fra arresten på Snåsa. Peder Jørgensen var den som fikk den største boten og her sier rettsreferatet fra 1706 at han var gift med med søster til Einar Lutternes. Dersom en ser på oppkallingsreglene (fornavnene) er det sannsynlig at hans tredje kone var datter til Fredrik Fredriksen på Leirbakken og at hans første kone var søster til Einar Einarsen.

Fredriksdatter Leirbakk, NN (I643)

I folketelling 1801 er Morten Jonsen f. ca 1748 og enke Maren Olsdatter f. ca 1728 registrert på Moa, Harran.
Bygdeboka for Grong (se Harran) har ikke andre husmenn registrert på Moa i 1801, jfr s. 236.

Den "gamle" bygdeboka for Grong, Harran, Namskogan og Røyrvik sier at Maren hadde vært gift med Elling Olsen Moa som var bruker på Moa. Han døde som kårmann i 1783, var da 87 år. Han og Maren hadde ikke barn og boet ble skiftet med halvparten til Maren og resten fordelt mellom familiene til tre brødre og en søster. Det er rimelig å tro at Maren overtok vilkårene for kåret og bodde på plassen, og gården Moa hadde fått nye brukere. Hun giftet seg med Morten i 1788 som senere (FT 1801) er beskrevet som husmann med jord. Da Maren i sin tid døde var ikke lenger vilkårene for Morten som bygsler av plassen til stede og han måtte flytte.

(I følge ministerialboken for Overhalden prestegjeld er Maren 84 år når hun døde i 1809 (f ca 1725).

Johnsen Moa, Morten (I6)

I FT 1910 var Margrethe innlagt på Namdal sykehus da tellingen ble tatt.
Kirkebok dåp (Mini) skriver at hun ble født 21 Mar 1880. FT 1910 og kirkebok begravelse (Mini) skriver 8 Apr 1880.

Familie: Wilhelm Andreas Aleksandersen (Strøm) / Margrethe Johnsdatter Waldskraa (F71)

I justisdepartementets brev av 14. november 1972 fikk Sigurd tillatelse til å bruke navnet Salhus i stedet for Simonsen

Simonsen Salhus, Sigurd Berg (I451)

I matrikkelutkastet 1723 for Helbostad Høylandet er en Peder Helbostad selveier for en gård part. Kan være en ung Peder Rolandsen. (Kilde: Bygdebok Høylandet 1 s. 22.)
Peder bygsler Aunet i Harran fra 1744 til 1771. Var da gift med Karen Bårdsdatter som døde barnløs i 1771. Hun var enke etter Ole Olsen Aunet som bygslet gården fra 1728 og han igjen hadde overtatt bygselen fra far sin som satt det fra 1701. (Martin Bjerken, Grongboka - Aunet s.583.)
Etter dette gifter Peder seg med Margrethe Olsdatter og får kår av broren Paul på plassen Aurstadmoen under Aurstad (Urstad) i Harran.

Rolandsen Aurstadmoen, Peder (I863)

I rentekammerets prøvematrikkel 1723 er "Jacob Olsen" en av to brukere på Bratland. Den andre er Jens Arntsen. Det er ganske sikkert at "Jacob Olsen" er feilskriving for Jacob Joensen. I januar 1767 var det skifte etter kårmann Jacob Joensen Bratland, "død noen tid forhen i fjeldet". Kårmannen kan ha vært født omkring 1700 og er vel den som i 1723 sitter på den ene parten av Bratland. Det stemmer bedre med kontinuiteten på gården. (Det framgår også fra bygdeboka for Nordli s. 115 at barna som der er tillagt "Jacob Olsen", vitterlig er barna til Jacob Joensen, jfr. skiftet (Inderøy skifteprotokoll nr. 10 fol. 865b.)
Den som overtar Bratland er sønnen Joen Jacobsen Bratland (1723-1800). Datteren Bergithe (Beret) Jacobsdatter f. 1729 blir gift i 1752 med Ivar Jensen Bratland f. 1720 - Ivar Jensen var sønn til den andre brukeren på gården i 1723 - Jens Arntsen.(Skavland, Jämten s. 126) Eric Jacobsen er gift og bor i Overhalden prestegjeld. Sara er ugift, bor hjemme og hjelper "moderen". Lars Skjelbred var formynder hvilket fastslår en slektsrelasjon.

Joensen Bratland, Jacob (I1026)

I skifte etter faren i 1738 er Lars oppgitt å være myndig og tredje eldste bror. Det vil si at han må være fylt 25 år og følgelig født ca. 1713. Det er samme alder som er beregnet for boren Joen d.e.

Olsen Leirbakk, Lars (I725)

I sogneprestens manntall 1664-1666 er "Povel" oppført som bruker på Bratland - 30 år gammel.

Rolandsen Bratland, Klokker Paul (I1038)

I sogneprestens mantall 1664-1666 er Joen bruker av halve Bratland og 32 år. Broren Paul bruker av den andre halvparten - 30 år.
I koppskattregnskapet for 1645 er Joen oppført - han burde da ha fyllt 15 år for å være skatteobjekt - altså født ca 1630.

Rolandsen Bratland, Jon (I1034)

Inderøy skifteprotokoll nr. 1 (1689-98) fol. 56-57b

Rolandsen Heimveg, Abraham (I1013)

Inderøy tingbok 1775 om Østre Quemoen: ".... Den første som paa denne Pladz Lagde Hand til nu værende Opsidere fornevnte Hans Erichsen i aaret 1774, Har felleds udmark med hans naboe Peder Olsen og som gaar i alle fornevnte Merker og Fiske Vande for det halve"

Bentsen Vestnor, Thomas (I580)

Inderøyas justisprotokoll 1693 : "Roland Joensen lod læse sin bøxelsædel paa en Kgl. maits. gaard part, kaldet Sandwigen i Nordly..... som Peder Einersen ham opladt hafuer."
I Mantallet 1701 står både Peder og Roland nevnt under Sandwig.
I 1706 er begge innstevnet som tingsvitner i en straffesak.

Jonsen Sandvik, Roland (I858)

Ingara Margrethe og mannen kom til Namsos.

Familie: Reidar Johansen / Ingara Margrethe Aune (F120)

Jens og Doret bodde først på Våg i Sømna hvor Jens d.y. og Maria ble født. I 1796 flyttet de til Steinsøyholmen. Rundt 1820 flytter de igjen - denne gangen til Leka. (Se under Maria Olsdatter.)

I ministerialboken Leka vedr. begravelsen er Jens oppført som "enkemand, kårmand" på Leknes. (Det stiller spørsmålet : kårmann hvor? Det kan ha vært Leknesmoen og at han og svigersønnen har overtatt sammen og at Jens har fått kår der.)

Sømna Gård og slekt II s 287 skriver at Jens og kona Dordi flyttet til Leka rundt 1820 "hvor barna var gifte".

FT 1801: Ole Jensen 40 år. Han første gang gift. Jordløs husmann, ernærer seg av sjøbruk.(Se for øvrig notat under Doret.)

Jensen, Ole (I164)

Jfr. Martin Bjerken, Grong bygdebok Elstad s. 529-535

Jakobsen Elstad, Nils (I1171)

Joen har varierende fødselsår i kildene. Til Schnitlers eksaminasjon i 1742 oppgir han å være 28 år - født ca 1714. For Schnitlers vitner har en holdt seg til opgitte data.

Olsen Leirbakk, Joen d.e. (I710)

Johan Tobiassen en av fadderene

Antonsdatter (Aleksandersen), Anna Marie (I36)

John Johnsen søker 1793 om å få kjøpe Kvemoen østre av Hans Eriksen. Det henger nok sammen med at stedøtrene Marit og Elin "følger med på lasset". John Johnsen gifter seg første gang med Marit Pålsdatter Bjørkvatnet og får fem barn med henne. Marit døde i 1800, da er det skifte etter henne. John gifter seg med søsteren Elin Pålsdatter Bjørkvatnet.

Johnsen, John (I807)

Jordfestet i 1902, dødsårsak "nervefeber". (Tyfoidfeber - på den tid også kalt "nervefeber" er en infeksjonssykdom forårsaket av Salmonella Typhi. Reservoaret alltid menneske - mat eller drikke forurenset av urin og/eller avføring.Nå ikke vanlig i Norge, men finnes fortsatt i utviklingsland.)

Jensen, Johan Olaus (I100)

Kan være datter til Arnt Nielsen Jule og søster til Daniel Jules første kone.

Arntsdatter, Kirsten (I656)

Karen var stevnet mistenkt for fosterfordrivelse med kvikksølv. Saken gikk for Snåsa tingrett i tre vendinger i 1702 og 1703. Retten kunne ikke bevise fosterfordrivelsen, men hun hadde vedgått utuktig omgang med en gift mann. For det ble hun dømt til gapestokk før og etter en kirkeprediken i Sørli.

Kilde Inderøy fogderis tingbok 7.juli 1702 fol 86b, 14. oktober 1702 fol 104b og 20.mars 1703 fol 123.

Under rettsaken kom det fram at hun hadde en søster Berit, her antatt gift med Peder Jørgensen Skjelbred

Familie: Fredrik Fredriksen Leirbakk / NN fru Fredriksen Leirbakk (F218)

Kilde: Fødsel - Harran sogns kirkebok 1706-1748. Han ble konfirmert i 1752. Det var skifte etter Jon og kona Karan Johansdatter i 1771. (Namdal skifteprotokoll nr 11 (1768-1775) fol. 182b)

Joensen d.e. Ness, Ole (I1264)

100

Kilde: Harran sogns kirkebok 1706-1748

Joensen Ness, Ingebrigt (I1263)

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Webmaster melding