Stinas slekt - en reise i kildene
Geneaologisk "sporing" av Stina Danielsdatters etterkommere, aner og andre forbindelser.
Treff 1 til 50 av 176
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | "Hadde før vori bygselmann på Berg vestre og hadde vel nyleg komi til Kleiv da han i 1691 vart stemna fordi han sto til rest med landskyld for Berg. Var venteleg frå Kjenstad mellom, ryttar i 1665, lder 64 år i 1701." (Kilde: Snåsaboka Kleiv s. 386) | Jacobsen Kleiv, Ola (I956)
|
| 2 | "I sakefallslista får vi vite at fire bra menn hadde betalt ei bot fordi dei uten øvrighetens forlov og vitskap hadde ført Erik fra det sted han fantes død til kirkegården." Dette er visseleg slik å forstå at Erik som ein utgammal mann, hadde vorti trøytt av livet og tatt seg sjølv av dage, og så var det nokon som hadde tatt vågnaden med å trasse lova og ført han til innvigd jord." | Sivertsen Kleiv, Erik (I1046)
|
| 3 | "Jacob Sivertsen stod som soldat i Kaptein Huitfeldts kompani. Både karanpå Holsing slapp krigsskade i 1718. I 1725 fekk dei skøyte på garden frå president Collin. Heimelen hadde da lenge vori på framande hender. Ætta til Jacob Siverten set enno på garden." (Skavland, Snåsaboka s. 345 Holsing.) | Sivertsen Bruvoll, Jakob (I916)
|
| 4 | "Sivert Bårdsen bygsla av presten Rapahel Lund i Skogn. Kom sikkert fra Bruvoll øvre. F ca 1648, dødsår ukjent. I 1709 økte han å drive inn arv til ei Eli Olsd etter morfaren Bertil Thomassen Våg. Eli var vel kona hans, sjå Bruvoll øvre. Var enkemann da han i 1711 betalte skoskatt. Var lagrettemann i 1717, men hadde visst gitt opp just da." (Kilde: Snåsaboka Holsing s. 347) | Bårdsen Bruvoll, Sivert (I563)
|
| 5 | 1693 - Peder Poelsen får tinglyst bøkselseddel på Kvelien "av ham oppryddet og bebygget". | Paulsen Kveli, Peder (I721)
|
| 6 | 1693 Fredrik Fredriksen lot tinglyse sin bøkselseddel på en rydningsplass kalt Leirbakken. (Inderøy fogderi tingbok nr. 2 (1692-1695) 1693 fol 60b) | Fredriksen Leirbakk, Fredrik (I782)
|
| 7 | 1774 - Lisbeth Pedersdatter og Hans Erichsen flytter fra Bjørkvatnet til Kvemoen som Hans har kjøpt av Thomas Bentsen, bror til Hans og Lars Bentsen på Kvlei. (Se kjøpekontrakt Inderøy tingbok 1774.) Sønnen Olof Pålsson driver videre på Bjørkvatnet (se ham). Døtrene Marit og Elen kommer etter hvert til Kvemoen. Marit og gifter seg med Hans Erichsens ettermann John Johnsen. De får 5 barn før hun dør i 1800. I FT 1801 står Elen som husholderske hos John Johnsen. De gifter seg etter dette. På Kvemoen bor Lisbets søster Sara Pedersdatter. Hun er gift med Ole Einarsen Totsås og begge lever i henhold FT 1801. Sønnen Peder Olsen på Kvemoen vestre er søskenbarn til Marit og Elen på Kvemoen østre. | Pedersdatter Skjelbred, Lisbeth (I646)
|
| 8 | Anders var født i Hamlandsvika, Kolvereid prestegjeld. Faren - Anders Andersen - omkom sammen med den 12 år gamle sønnen Benjamin under fiske på Lofothavet i 1837. Da var Anders 2 år gammel og den eldste broen Andreas overtok gården. Andreas sin familie bor fortsatt på i Hamlandsvika og bruker etternavnet Wiik. Familien omtalt fyldig i Nærøy bygdebok, bind V under Vik - Hamland s 424 og 425. Anders døde 21 Jun 1910 på Saglisetra. Dødsårsak: svulst i magen. | Andersen, Anders (I367)
|
| 9 | Andreas ble døpt 11 Mai 1890 - etter at faren omkom under Lofotfiske den vinteren. Var vel oppkalt etter ham. Farmoren Anne Marie Kvaløy en av fadderene, | Andreassen, Andreas (I99)
|
| 10 | Anna Gurines familie omtalt i Nærøy bygdebok bind I (Foldereid) under Selvågen side 673. Faren beskrevet som en meget fargerik person. | Mikalsdatter, Anna Gurine (I452)
|
| 11 | Bernhard var formann i Lunds handelsforening, Uthaug. En dag i april 1979 hadde han dratt ut for å fiske. Båten ble funnet mens den gikk i sirkel; Bernhard hadde falt overbord og druknet. | Pettersen Busch, Bernhard (I42)
|
| 12 | Bindal bygdebok, b 3, side 209 : Olea Randine ble gift med "Reenfin" Ole Johan Nilen fra Brumarka i Velfjord. Etter at barna og Olea Randine var døde vet en ikke hvor han ble av - i følge bygdeboka. Ole Johan finner vi igjen i kirkeboka for Vevelstad kirke (Nøstvig anexsogn), døpte 1839, # 31. Far Nils Olsen Lap og hustru Marie Johnsdatter - Begge fra Brumarka i Vevelstad. Nils og Marie får en datter i 1843 - Ane Maria. Brumarka (nå Brulien) var et kjent samisk område som i dag ligger under Jillen-Njaarke reinbetedistrikt. Mange av samene med tilknytning til dette landskapet bruker etternavnet Vesterfjell | Nilsen, Ole Johan (I357)
|
| 13 | Birger Erling ble adoptert av Peder som forøvrig var hans fars fetter. | Leknes, Birger Erling (I116)
|
| 14 | Bjerken skriver at Berit Tølløvsdatter var datter til Tølløv Jonsen Tømmerås. Faren hans igjen Jon Tølløsvsen var snåsing gift med med ei Marit fra Mediå. (Bjerken Grong bygdebok Elstad s. 533.) | Tølløvsdatter Kjevli, Beret (I1173)
|
| 15 | Bygdebok for Velfjord skriver at Magda og mannen Erik fikk 19 felles barn. Etter at Magda døde i 1944 fikk Erik en sønn i 1946 - Herlof Eriksen. Se bygdeboka side 132. | Gabrielsen, Magdalene Jensine Henrikke Knoff (I476)
|
| 16 | Bygdeboka for Høylandet refererer til skifte etter Roland 14/3 1721. Dette skiftet finnes ikke skiftekort for Halbostad (Helbostad) eller i skifteprotokollen. Det er imidlertid et skifte etter sønnen Peder Rolandsen Aurstadmoen. Han hadde ikke livsarvinger og her er søsknene Paul, Bereth og Lisbeth arveberettiget. Jørgen som bygdeboka har angitt som barn, er ikke nevnt. (Kilde: Namdal skifteportokoll 15b (1790-1793) fol. 1.) Jørgen Rolandsen er trolig bror til Jon Rolandsen på Nes i Harran. Han kom til Børstad (Høylandet) og det var skifte etter ham i 1772. Her er "Jacob Næss" en av formynderne - brorsønn til Jørgen. (Kilde: Namdal skifteprotokoll nr.11 (1768-1775) fol. 221.) | Paulsen Halbostad, Roland (I1042)
|
| 17 | Bygdeboken for Gravik sier Morten er same. Dette bekreftes i Samemanntall for Namdalen fra 1782, jfr Anders Løøv i Bygdebok for Namdalen 1989, side 99-106. Peder Wiibestad: "Opptegnelser på de finner som sig oppholder i Overhalden distrikt 1782. Morten Joensøn Moa 27 år Conf.Kundskap leser vel." | Johnsen Moa, Morten (I6)
|
| 18 | Bygdebøkene er noe uenige om søstrene Bereth og Martha Marie. I tilfellet Bereth finner en ikke hverken fødsel eller konfirmasjon i kirkebøkene (ennå). Imidlertid er folketellingene i 1865, 1875, 1891 og 1900 helt konsistente på at hun er født i 1813. I 1875 og 1900 er Leka sogn oppgitt som fødested - det vil vel si Gravik som Svarvåa hørte til. Døpt Marthe Marie ved dåp i Foldereid kirke 1 Jun 1817. Født 8 Des 1816 på Svaråa. Konfirmert 1831 i Vassås kirke i Bindal. Hun kalte seg da Bereth Marie Andersdatter og oppga foreldre som Anders Nielsen Årfor og Stina Danielsedatter. Egen adresse var Horsberg, en gård som ligger på østsiden av Kollfjorden like overfor Årsand. Djupvik i Årsand er i dag korteste vei til Svarvåa. | Andersdatter, Martha Marie (I4)
|
| 19 | Christian døpt i Gløshaug kirke 1882. Kirkeboka skriver "hjemmedøpt" av Lars Åsmulen. Denne familien tok utflytting til Granbostad i Åbygda, Bindal, 3 Mai 1844 med en del av barna. Broren Svein hadde flyttet til Bindal tidligere og bodde på Åbjøra i Åbygda. Kristian og familien kom senere - 1847- til Knutåsen i Gravik. Da eldste sønn overtok Knutåsen flyttet Elen og Kjeld med de yngste barna til Hansmoen hvor de senere bodd. I FT 1900 bor Kristian hos sønnen i kårboligen på Knutåsen. Han dør året etter. | Kjeldsen, Kristian (I231)
|
| 20 | Denne Roland gjerne den samme Roland som fra 1612 var bruker på Mollan mellom. Betalte tiende det året . Skattet først som leilending, senere som ødegårdsmann. Ingen på Mollan mellom betalte feskatt i 1628. da var denne Roland borte derfra og ny bruker kom i 1628. (Kilde: Snåsaboka, Mollan s. 190) | Bratland, Roland d.e. (I1036)
|
| 21 | Det er mange uklarheter rundt Doret, bl.a. stemmer oppgitt alder i folketelling 1801 og kirkeboken i Leka sogn dårlig med andre fakta (barnas alder). FT 1801 "Dorte Ingebrigstdatter, Paa Stensøen, 51 aar. Niels Nielsen 20 aar, hennes sønn, ugift. Jens Olsen 20 aar, begges sønn [Ole Jensen], Marie Olsdatter, 12 aar begges børn." Bygdeboka Sømna Gård og Slekt b II, side 278, skriver at Doret muligens også het Johansdatter og var tidligere gift med en Nils (jfr. sønnens patronym). Ft 1801 stemmer overens med bygdeboken hva angår personer på Stensøyholmen, men oppgitt alder er ikke i overenstemmelse med kirkeboken i Vik sogn. Det er særlig barnas alder sammenliknet med morens som ikke går i hop. Doret kom til Leka sammen med mannen Jens ca 1820 (i følge bygdeboken) og dør på Leknes 3 Jun 1822 (Mini Leka). Da Doret kom til Leka sammen med mannen var hun angivelig rundt 70 år. I kirkeboken finner vi to Doret fra Leknes som ble gravlagt mellom 1820 og 1840. Den ene het Doret Ingebrigtsdatter - den andre Doret Johansdatter. Ingen av de to hadde en alder som sannsynliggjør at de kunne vært mødre til Jens og Maria. | Ingebrigtsdatter, Doret (I165)
|
| 22 | Det var skifte etter Lisbeth i januar 1753. 3 umyndige barn. Broren Peder Rolandsen Aunet var formynder og tremenningen Joen Ness takstmann. Jfr. Namdal skifteprotokoll nr. 7 (1743-1757) fol. 271b. Ikke funnet gravlagt i kirkeboken for Overhalla, Harran sogn. Derfor alder usikker. | Rolandsdatter, Lisbeth (I1201)
|
| 23 | Det var skifte etter Peder Rolandsen og kona Margrethe Olsdatter i 1790 (Namdal skifteprotokoll nr. (1790-1793) fol. 1 - skiftekort s. 365). Der har han en formue på 659 Rd og gjeld på 80 Rd. - ingen livsarvinger. Arven fordeles til barna av tre søsken - Paul Rolandsen (Aurstad), Berethe Rolandsdatter (Halbostad) og Lisbeth Rolandsdatter (Hognes) samt konas to brødre - Isak Olsen Svenning og Erik Olsen Skillingsås.(En bror Ole Rolandsen død 1755 på Kjenstad i Snåsa, ingen livsarvinger.) I henhold til Høylandet bygdebok nr. 1 Hallbostad s.11, var det skifte 14.mars 1721 etter Roland Paulsen. Her nevnes bare tre barn. Beret Rolandsdatter (1698-1772), Paul Rolandsen (d. 1784) og Jørgen Rolandsen (1714-1771). Dette skiftet er ikke å finne i Namdal skifteprotokoll - heller ikke i Skiftekortene. Det er grunn til å stille spørsmål om referansene til Høylandet bygdebok. (Jørgen Rolandsen var neppe bror til Peder, men bror til Jon Rolandsen Ness i Harran - altså onkel til Peder.) | Rolandsen Aurstadmoen, Peder (I863)
|
| 24 | Druknet under lofotfiske. | Simonsen, Andreas (I25)
|
| 25 | Død som barn | Kristiansen, Eliseus Severin (I268)
|
| 26 | Dødsregister: Amtssygehuset, Gentofte, Kbh. | Johannesen (Leknes) (Gjerdet), Johannes Kornelius (I35)
|
| 27 | Døpt Dom Sexagesima 1756 = 22 Feb 1756 | Nilsdatter, Marithe (I203)
|
| 28 | Ekteskap 1734 med Ziri Kieldatter i Gløshaug kirke, Harran. Ekteskap 1753 med Marit Størkersdatte i Gløshaug Kirke, Harran. Hans adresse da Flått, Høylandet. (Kilde: Vielser i Harran) | Rolandsen Aurstad, Paul (I1189)
|
| 29 | Elen Margrethe oppført som pleiebarn hos besteforeldrene på Sjølstad, Foldereid. Gift Ludvigsen på Lømoen, Sjølstad (Gnr. 7 bnr 16) Bygdeboka s. 222 | Petersdatter (Ludvigsen), Elen Margrethe (I18)
|
| 30 | En av fadderne var Jomfru Petra Knoph af Horstad. Der er moren til polarforskeren Otto Sverdrup. Hun er født i 1831 og Johanne i 1829 så de var ganske javngamle. Det er mulig at Johanne arbeidet som taus på Horstad for barnefarens far - Helge Thorsen - var også fadder og blir nevnt som "Dreng af Horstad". | Torsdatter, Thine Helene (I364)
|
| 31 | Enke etter Ola Skavland II (Snåsaboka s. 100) | Pedersdatter, Beret (I1012)
|
| 32 | Erik Mathias ble døpt 21 januar 1787 i Foldereid kirke. Foreldre: Anders Bioraaen og Cristense. Foreldrene giftet seg 16. søndag etter trefoldighet og i 1776 blir det 1. oktober. Matias blir født ikke lenge etter dette - altså i 1786. Anders bodde trolig på Bjoråen før han flytet til Årfor for ved neste dåp - Margrethe f 1789 - blir han kalt Anders Årfor. | Andersen, Erik Mathias (I190)
|
| 33 | Fadder - farbroren Haagen Simonsen fra Toft, Brønnøy. | Andreassen, Bendine Kristofa (I80)
|
| 34 | Fadder: faster Maren Anna fra Stensgjerdet, Leka. | Andreassen, Sigvard Pareli (I81)
|
| 35 | Far til Trygve kom fra Knoph-familien på Terråk og Trygve var resultat av en relasjon mellom moren og den 10 år eldre Otto Knoph. Anna Eline var trolig i tjeneste hos Knoph-familien på Terråk. Dette sannsynliggjøres fordi Petra Knoph (mor til polfareren Otto Sverdrup) var fadder ved dåpen til Anna Elines tante Thina Helene i 1851 og familiene kjente hverandre. Otto Knoph siden gift og fikk flere barn. Ble skipsfører og bodde i Brønnøysund hvor Trygves halvsøsken ble født. Trygve vokste opp på Saglisetra hos besteforeldrene. FT 1910. Ved FT 1920 bor han fortsatt på Saglisetra, gift med Helga Jørgine Nilsen og har fire barn. De får ytterligere fire. | Knoph, Trygve Neumann (I496)
|
| 36 | Fikk sammen med Ola Jonsen Aunsan på Snåsa fikk i 1761 resolusjon (rydningsrett) i Jorm. Ola Jonsen brukte den aldri. (Skavland 1957) Barn og alder hentet fra Føllinge kyrkoarkivs husføhørslängder (1771-1800) Frostwiken nr. 4 Ivars datter Kiersten ble gift med Anders Sveinsen Aasmulen på Harran. De fikk ikke egne barn, men tok fosterdatter Johanna Ingebrigtsdatter Åsmulen, brordatter til Andes Sveinsen. (se Åsmulslekta samlet av Ola Skavland m.fl.) | Jensen Bratland, Ivar (I829)
|
| 37 | Folketellingen 1801 plasserer han på Limingen med hustru og barn | Fedriksen Skjelbred, Ole (I660)
|
| 38 | Folketellingen 1865: bosted Nedre Sjøveigan. | Jensen, Nils Christian (I175)
|
| 39 | Fra 1711 til 1715 hadde Roland Paulsen en odelssak gående vedrørende Skromo i Snåsa. Odelsrett hadde han etter mora som var søster til Ola Sivertsen Navlus. Etter flere omganger i retten tapte Roland saken og kom (etter hvert) til Halbostad (Høylandet). (Kilde: Snåsaboka 4, Skromo s. 184-185.) | Paulsen Halbostad, Roland (I1042)
|
| 40 | Frans de Brun (Frostviksbor och Frostviksbyar 1750-1900)"Olof Jacobsson f. 1725 hade 1765 fått tilstånd at tilsamman med med en systermann Ivar Jønsson i Frostviken at upparbeta nybygget Jormsvatnet ved Jormlien." | Jacobsen Bratland, Ole (I1028)
|
| 41 | Frans de Brun følger Bergithe og Ole samt deres etterslekter i Frostviken under avsnittet "Jacobs släkt" s. 88 og 89. Birgitha følger han også i avsnittet "Ivar Jønsson i Frostvikens släkt" s.90. (Frans de Brun "Frostviksbor och Frosviksbyar I-II 1750-1900) | Joensen Bratland, Jacob (I1026)
|
| 42 | Frans de Brun s 33: 5b8 Brita Olofsdotter, se henne | Olofsdotter, Brita (I805)
|
| 43 | Frans de Brun s. 32 "Født 1744 (enl. dokum. av 1765), dräng i Norra Lie 1764, nyb. i Bjørkvatnet fr. och med 1769 22/2 och långt inn på 1800-tal. Kyrkovärd R1800-1817 5/10. Dog mellom 1823 4/10 och 24 2/10. Var g.m.1) Kerstin Persdotter, skriven i Bjørkvattenet som hans hustru 1769 22/6 - 72 24/6, død straks derefter. 2) 15c Märet Jonsdotter, skriven som hans hustru i Bjørkvatnet 1774 30/6 - 89 4/10. Märet bodde kvar der till sin død, skedde efter 1834 30/6. Deres barn voro 5b 1-9." Ole og Marit Jonsdatter var søskenbarn. | Pålsson, Olof (I704)
|
| 44 | Frans de Brun s. 32 "Hemma i Bjørkvatnet R1801, avreste 1713 til Norge." | Olofsdotter, Lisbet (I802)
|
| 45 | Frans de Brun s. 32: "I hemmet i Bjørkvatnet 1841 3/10, piga i Bjørkvatnet R1795-1825 25/6, piga hos Per Jønnson 1842 27/3-47 11/4. Betecknad redan 1722 som sjuklig." | Olofsdotter, Kerstin (I798)
|
| 46 | Frans de Brun s. 32: Piga i Lie 1764 | Pålsdotter, Elin (I705)
|
| 47 | Frans de Brun s. 32:"Piga i Bjørkvatnt, måhende pigan i Limingen R1796, R1810." | Olofsdotter, Susanna (I800)
|
| 48 | Frans de Brun s. 33: 5b7 Jon Olofsson , se her | Olofsson, Jon (I804)
|
| 49 | Frans de Brun s. 33: F. 1750 (1757) upges varit 8 år 1764 | Pålsdotter, Marit (I706)
|
| 50 | Frans de Brun s. 74: Blev 1780 g.m. 7b Anders Aronsson, se honom. | Jonsdotter, Kerstin (I715)
|